Jane Addams var født 6. september 1860 i en liten bygd nord i staten Illinois is USA. Hennes far var en fremgangsrik forretningsmann med stor sans for President Abraham Lincoln. Lincolns politikk var bl.a. å behandle alle likt, dvs at alle hadde like rettigheter og like muligheter, var også prinsipper som preget oppdragelsen til Jane Addams. Hennes oppvekst var trygg og harmonisk i et rikt hjem preget av intellektuelle rammer. Hun var selv blant de kvinnene som hadde mulighet til en høyere utdanning på denne tiden og etter fullført universitetsutdanning reiste hun rundt om i Europa i nærmere åtte år. Hennes erfaringer fra denne reisen førte til at hun (sammen med Ellen Gates Starr) opprettet Hull-House da hun kom hjem igjen til Chicago. Dette var en tid da innvandrere strømmet til Chicago for å arbeide i en meget hurtigvoksende industri. Hull-House var en sosial aksjon, en bevegelse, med utgangspunkt i et nabolag bestående av borgere fra 18 forskjellige nasjoner. Målsetningen hennes var å skape et senter for å bedre innbyggernes sosial liv gjennom utdanning og ulike filantropiske prosjekter.
Hun var opptatt av at demokrati, sosial rettferdighet og fredsarbeid henger sammen. Dette er også kjernen i hennes pragmatiske filosofi som hun søkte å stadfeste gjennom praksis. Hun var videre opptatt at vi har alle en moralsk forpliktelse til å velge egne erfaringer, fordi resulatet av våre valg er avgjørende for vår forståelse av livet. Jane Addams valgte sine erfaringer ved å samarbeide med andre gjennom ulike institusjoner (som hun var med å skape sammen med andre), hvor de mest kjente er Hull-House og The Women's International League for Peace and Freedom (WILPF). Gjennom disse institusjonene utviklet hun en forståelse av at demokrati handler om fellesskap, å leve sammen i et fellesskap. Demokrati handler ikke bare om politiske prosesser, men først og fremst om det å leve sammen på en solidarisk måte med andre, med fokus på fysiske og følelsesmessige behov, og hvor målsetningen for demokratiet er alltid menneskelig oppblomstring.
Jane Addams hadde godt kjennskap til den pragmatiske filosofen William James, og samarbeidet nært sammen med andre pragmatikere som John Dewey og George Herbert Mead. Dewey har også takket henne for alt han fikk lære av henne og Hull-House. Hennes arbeid og tanker er spesielt viktig for å forstå amerikansk pragmatisme, ikke minst fordi hun har fokus på kvinner, invandrere og fattige.
Hennes livsprosjekt var å gjøre samfunnet mer demokratisk ved å forene sosiale, utdanningsmessige og økonomiske forhold sammen med demokratiske prinsipper. Hun hevdet at to holdninger var avgjørende for å få dette til: gjensidighet og solidaritet. Gjensidighet preges av likhet, at alle er født like med like rettigheter og muligheter. Et prinsipp som preget hele hennes barndom. Hennes forståelse av solidaritet har hun hentet fra Leo Tolstoy, som hun satte høyt gjennom hele livet og som hun også ved en anledning besøkte mens hun var i Europa. Tolstoy, mente Addams, tolket de første kristne som humantister ved at de viste sin kjærlighet til sin neste gjennom konkrete handlinger. Hun brukte disse to prinsippene, gjensidighet og solidaritet, i sine anstrengelser for å forene demokrati og sosialrettferidighet. Det som er godt for den enkelte er avhengig av hva som er godt for fellesskapet og at det gode er tilgjengelig for alle. Hun utviklet sin overbevisning som pasifist gjennom sin forståelse av demokrati. Sinne og motstand mot andre mennesker reverserer bevegelsen mot demokrati. Dersom kjærlighet er universets skapende kraft, et prinsipp som binder mennesker sammen gjennom deres avhengighet til hverandre (noe som gjør dem til mennesker), så mente Addams at det dermed også er sinne og motstand til andre som er de destruktive prinsippene i universet, som river mennesker fra hverandre og som gjør dem isolerte og brutale.
Addams forklarer sine metoder gjennom pragmatiske begreper. Hull-House var et sted for eksperimentering, et sted hvor man kunne prøve ut ideer i praksis. Dette krevde en stor grad av fleksibilitet av institusjonen og at man hadde stor oppmerksomhet til omgivelsene. Innsamling av data skulle gjøres etter høye etiske prinsipper for å ivareta informantenes intregitet, og tiltakene som ble prøvet ut skulle gjøres sammen med nabolaget i det hun kalte et sympatisk fellesskap. I 1994 engasjerte hun seg i en storstilt streik mot en bedrift som het Pullman Palace Car Company i Chicago. Under denne streiken hevdet hun at individets etiske prinsippper om ærlighet, gavmildhet og personlig trivsel er utilstrekkelige i en kompleks industriell verden. Individets etiske prinsipper må tilpasses det hun kalte en sosial etikk eller sosial rettferdighet. Bedriftseieren, Pullman, forventet at arbeiderne hans skulle utføre sine arbeidsoppgaver og være lydige overfor bedriftsledelsen. Han så ikke at de ansattes dårlige lønnsforhold gjorde det umulig for dem å leve anstendige liv. Addams arbeidet på to fronter samtidig under streiken. På den ene siden lærte hun beboerne i nabolaget viktigheten av å spare penger, lage budsjetter, prioritere livsnødvendigheter, ikke sende barna til industrien for å øke familiens inntekter. På den andre siden kjempet hun for å bedre lønns- og arbeidsforholdene for fabrikkarbeiderne. Hun kritiserte åpent både industriell kapitalisme og den naive filantropien som preget datidens samfunn. Hun krevde også at arbeiderne måte være representert i bedriftsstyret. Det sier seg selv at dette var en meget konfliktfull perioede for Addams, men hun viket aldri for sin tro på at demokrati og sosial rettferdighet måtte skapes gjennom konkrete erfaringer, sympatisk forståelse, gjensidighet og solidaritet.
Hun ble etterhvert mer og mer en internasjonal størrelse, ikke minst pga hennes fredsarbeid. Hun var mot den amerikanske imperialismen, og var aktiv medlem i "The Chicago Anti-Imperialist League" og "The American Peace Society". I en tale hun holdt i en konferanse for "The Central Anti-Imperialist League" i Chicago i 1899, definerer hun fred ikke som fravær av krig, men som en utfoldelse av livsprosesser som er med på å danne en felles samfunnsmessig utvikling. Hennes forståelse av fred bygger direkte på hennes forståelse av demokrati og sosial rettferdighet.
Hennes arbeid med mennesker fra mange ulike kulturer ved Hull-House og med fagbevegelsen i Chicago gav henne viktige erfaringer som hun bygget sin forståelse av fred på. Mange av de hun arbeidet sammen med på Hull-House representerte nasjonaliteter som historisk sett hatet hverandre. Her brukte hun sin forståelse av fred helt konkret ved å gi alle hun møtte nye og gode erfaringer. De arbeidet sammen på fabrikkene, de kom til Hull-House og diskuterte åpent sammen i de sosial faglige klubbene Addams hadde startet sammen med bl.a. George Herbert Mead og John Dewey fra Universitetet i Chicago, de så deres barn opptre sammen på konsertet og teateroppsetninger, mm. Slike felles erfaringer utviklet både toleranse for hverandre og solidaritet. Disse erfaringer brakte hun med seg når hun nå kjempet for internasjonale fredssaker.
Når første verdenskrig brøt ut brukte Addams alt hun hadde læret ved Hull-House i en internasjonal arena. Hun ledet en stor fredskonferanse i 1915 og dannet på denne konferansen "The Womens Peace Party". Over tre tusen kvinner deltok på denne konferansen og var med på å starte fredspartitet. Ett år senere hadde partiet over 40 000 medlemmer. Hun ledet også møtene i "The International Congress of Women in The Hague" i 1915. Her møttes kvinner fra mange nøytrale nasjoner sammen med kvinner fra de krigene parter. Kongressen dannet, under Addams ledelse, "The Women's International League for Peace". Hun hevdet på denne kongressen at krig er i seg selv ødeleggende for all demokati og fremmer kun militarisme. Addams popularitet i USA var synkende pga hennes motstand mot første verdenskrig. Amerikanere har en tendens til å holde sterkt sammen i tider preget av krig. Og populariteten sank enda mer da hun gikk i strupen på President Wilson som hevdet at USA gikk inn i første verdenskrig for å bevare demokratiet. Addams hevdet høylytt mot Presidenten at det å delta i en krig for å beskytte demokratiet er en selvmotsigelse. Addams så ikke på krigens ødeleggelser bare som en kamp på slagmarkene, men også som ødeleggende for holdninger som skapes i alle hjemmene. Hun pekte også på at krigen reduserte alderstrygden, omsorgen for syke og svakstilte, og at barnedødelighetene i USA økte drastisk i krigsårene.
Addams arbeidet for fred helt til hun døde 21. mai 1935. Etter første verdenkrig jobbet hun for at USA skulle sende mat til de krigsrammede nasjonene i Europa. Hun reiste også mye på oppdrag for WILPF for å skape fred og forsoning. Hun bodde hele tiden på Hull-House i Chicago. I 1931 ble Jane Addams tildelt Nobels Fredspris i Oslo. På biblioteket til Nobelinstituttet (Henrik Ibsens gate 51, Oslo) har de samtlige av Addams publikasjoner. Jeg har selv sittet mange timer i lesesalen på dette biblioteket og lest hennes meget rikholdige forfatterskap. En erfaring som kan anbefales til andre. På gravstein til Janes Addams står det skrevet, etter hennes eget ønske: "Jane Addams of Hull-House and the Women's International League for Peace and Freedom".
Noen av bøkene som Jane Addams skrev:
1902 Democracy and Social Ethics
1907 Newer Ideals of Peace
1909 The Spirit of Youth and the City Streets
1910 Twenty Years at Hull-House
1912 A New Conscience and an Ancient Evil
1915 Women at the Hague
1916 The Long Road of Women's Memory
1922 Peace and Bread in Time of War
1930 The Second Twenty Years at Hull-House
Kilde:
Fisher, Marilyn, 2006. Jane Addams. I Shook, J. R. og J. Margolis (red) A Companion to Pragmatism. Malden: Blackwell Publishing
Hun var opptatt av at demokrati, sosial rettferdighet og fredsarbeid henger sammen. Dette er også kjernen i hennes pragmatiske filosofi som hun søkte å stadfeste gjennom praksis. Hun var videre opptatt at vi har alle en moralsk forpliktelse til å velge egne erfaringer, fordi resulatet av våre valg er avgjørende for vår forståelse av livet. Jane Addams valgte sine erfaringer ved å samarbeide med andre gjennom ulike institusjoner (som hun var med å skape sammen med andre), hvor de mest kjente er Hull-House og The Women's International League for Peace and Freedom (WILPF). Gjennom disse institusjonene utviklet hun en forståelse av at demokrati handler om fellesskap, å leve sammen i et fellesskap. Demokrati handler ikke bare om politiske prosesser, men først og fremst om det å leve sammen på en solidarisk måte med andre, med fokus på fysiske og følelsesmessige behov, og hvor målsetningen for demokratiet er alltid menneskelig oppblomstring.
Jane Addams hadde godt kjennskap til den pragmatiske filosofen William James, og samarbeidet nært sammen med andre pragmatikere som John Dewey og George Herbert Mead. Dewey har også takket henne for alt han fikk lære av henne og Hull-House. Hennes arbeid og tanker er spesielt viktig for å forstå amerikansk pragmatisme, ikke minst fordi hun har fokus på kvinner, invandrere og fattige.
Hennes livsprosjekt var å gjøre samfunnet mer demokratisk ved å forene sosiale, utdanningsmessige og økonomiske forhold sammen med demokratiske prinsipper. Hun hevdet at to holdninger var avgjørende for å få dette til: gjensidighet og solidaritet. Gjensidighet preges av likhet, at alle er født like med like rettigheter og muligheter. Et prinsipp som preget hele hennes barndom. Hennes forståelse av solidaritet har hun hentet fra Leo Tolstoy, som hun satte høyt gjennom hele livet og som hun også ved en anledning besøkte mens hun var i Europa. Tolstoy, mente Addams, tolket de første kristne som humantister ved at de viste sin kjærlighet til sin neste gjennom konkrete handlinger. Hun brukte disse to prinsippene, gjensidighet og solidaritet, i sine anstrengelser for å forene demokrati og sosialrettferidighet. Det som er godt for den enkelte er avhengig av hva som er godt for fellesskapet og at det gode er tilgjengelig for alle. Hun utviklet sin overbevisning som pasifist gjennom sin forståelse av demokrati. Sinne og motstand mot andre mennesker reverserer bevegelsen mot demokrati. Dersom kjærlighet er universets skapende kraft, et prinsipp som binder mennesker sammen gjennom deres avhengighet til hverandre (noe som gjør dem til mennesker), så mente Addams at det dermed også er sinne og motstand til andre som er de destruktive prinsippene i universet, som river mennesker fra hverandre og som gjør dem isolerte og brutale.
Addams forklarer sine metoder gjennom pragmatiske begreper. Hull-House var et sted for eksperimentering, et sted hvor man kunne prøve ut ideer i praksis. Dette krevde en stor grad av fleksibilitet av institusjonen og at man hadde stor oppmerksomhet til omgivelsene. Innsamling av data skulle gjøres etter høye etiske prinsipper for å ivareta informantenes intregitet, og tiltakene som ble prøvet ut skulle gjøres sammen med nabolaget i det hun kalte et sympatisk fellesskap. I 1994 engasjerte hun seg i en storstilt streik mot en bedrift som het Pullman Palace Car Company i Chicago. Under denne streiken hevdet hun at individets etiske prinsippper om ærlighet, gavmildhet og personlig trivsel er utilstrekkelige i en kompleks industriell verden. Individets etiske prinsipper må tilpasses det hun kalte en sosial etikk eller sosial rettferdighet. Bedriftseieren, Pullman, forventet at arbeiderne hans skulle utføre sine arbeidsoppgaver og være lydige overfor bedriftsledelsen. Han så ikke at de ansattes dårlige lønnsforhold gjorde det umulig for dem å leve anstendige liv. Addams arbeidet på to fronter samtidig under streiken. På den ene siden lærte hun beboerne i nabolaget viktigheten av å spare penger, lage budsjetter, prioritere livsnødvendigheter, ikke sende barna til industrien for å øke familiens inntekter. På den andre siden kjempet hun for å bedre lønns- og arbeidsforholdene for fabrikkarbeiderne. Hun kritiserte åpent både industriell kapitalisme og den naive filantropien som preget datidens samfunn. Hun krevde også at arbeiderne måte være representert i bedriftsstyret. Det sier seg selv at dette var en meget konfliktfull perioede for Addams, men hun viket aldri for sin tro på at demokrati og sosial rettferdighet måtte skapes gjennom konkrete erfaringer, sympatisk forståelse, gjensidighet og solidaritet.
Hun ble etterhvert mer og mer en internasjonal størrelse, ikke minst pga hennes fredsarbeid. Hun var mot den amerikanske imperialismen, og var aktiv medlem i "The Chicago Anti-Imperialist League" og "The American Peace Society". I en tale hun holdt i en konferanse for "The Central Anti-Imperialist League" i Chicago i 1899, definerer hun fred ikke som fravær av krig, men som en utfoldelse av livsprosesser som er med på å danne en felles samfunnsmessig utvikling. Hennes forståelse av fred bygger direkte på hennes forståelse av demokrati og sosial rettferdighet.
Hennes arbeid med mennesker fra mange ulike kulturer ved Hull-House og med fagbevegelsen i Chicago gav henne viktige erfaringer som hun bygget sin forståelse av fred på. Mange av de hun arbeidet sammen med på Hull-House representerte nasjonaliteter som historisk sett hatet hverandre. Her brukte hun sin forståelse av fred helt konkret ved å gi alle hun møtte nye og gode erfaringer. De arbeidet sammen på fabrikkene, de kom til Hull-House og diskuterte åpent sammen i de sosial faglige klubbene Addams hadde startet sammen med bl.a. George Herbert Mead og John Dewey fra Universitetet i Chicago, de så deres barn opptre sammen på konsertet og teateroppsetninger, mm. Slike felles erfaringer utviklet både toleranse for hverandre og solidaritet. Disse erfaringer brakte hun med seg når hun nå kjempet for internasjonale fredssaker.
Når første verdenskrig brøt ut brukte Addams alt hun hadde læret ved Hull-House i en internasjonal arena. Hun ledet en stor fredskonferanse i 1915 og dannet på denne konferansen "The Womens Peace Party". Over tre tusen kvinner deltok på denne konferansen og var med på å starte fredspartitet. Ett år senere hadde partiet over 40 000 medlemmer. Hun ledet også møtene i "The International Congress of Women in The Hague" i 1915. Her møttes kvinner fra mange nøytrale nasjoner sammen med kvinner fra de krigene parter. Kongressen dannet, under Addams ledelse, "The Women's International League for Peace". Hun hevdet på denne kongressen at krig er i seg selv ødeleggende for all demokati og fremmer kun militarisme. Addams popularitet i USA var synkende pga hennes motstand mot første verdenskrig. Amerikanere har en tendens til å holde sterkt sammen i tider preget av krig. Og populariteten sank enda mer da hun gikk i strupen på President Wilson som hevdet at USA gikk inn i første verdenskrig for å bevare demokratiet. Addams hevdet høylytt mot Presidenten at det å delta i en krig for å beskytte demokratiet er en selvmotsigelse. Addams så ikke på krigens ødeleggelser bare som en kamp på slagmarkene, men også som ødeleggende for holdninger som skapes i alle hjemmene. Hun pekte også på at krigen reduserte alderstrygden, omsorgen for syke og svakstilte, og at barnedødelighetene i USA økte drastisk i krigsårene.
Addams arbeidet for fred helt til hun døde 21. mai 1935. Etter første verdenkrig jobbet hun for at USA skulle sende mat til de krigsrammede nasjonene i Europa. Hun reiste også mye på oppdrag for WILPF for å skape fred og forsoning. Hun bodde hele tiden på Hull-House i Chicago. I 1931 ble Jane Addams tildelt Nobels Fredspris i Oslo. På biblioteket til Nobelinstituttet (Henrik Ibsens gate 51, Oslo) har de samtlige av Addams publikasjoner. Jeg har selv sittet mange timer i lesesalen på dette biblioteket og lest hennes meget rikholdige forfatterskap. En erfaring som kan anbefales til andre. På gravstein til Janes Addams står det skrevet, etter hennes eget ønske: "Jane Addams of Hull-House and the Women's International League for Peace and Freedom".
Noen av bøkene som Jane Addams skrev:
1902 Democracy and Social Ethics
1907 Newer Ideals of Peace
1909 The Spirit of Youth and the City Streets
1910 Twenty Years at Hull-House
1912 A New Conscience and an Ancient Evil
1915 Women at the Hague
1916 The Long Road of Women's Memory
1922 Peace and Bread in Time of War
1930 The Second Twenty Years at Hull-House
Kilde:
Fisher, Marilyn, 2006. Jane Addams. I Shook, J. R. og J. Margolis (red) A Companion to Pragmatism. Malden: Blackwell Publishing
Kaare Torgny Pettersen
