Philosophical knowledge

Philosophers were in ancient Greece often strange people. Some of them could sit on top of tall marble pedestals all day and think. Others dug themselves into caves in the mountainside to think. Common for many of them was that they did not do paid work. They had to beg for food and money very often. Thinkers could not condescend to practical labor. Others could take care of that. They had important ideas to think about. The first philosophers were natural philosophers and thought a lot about things they could observe around them. Eventually came other "important thoughts" such as what time is, about mathematics, logic, rhetoric, and poetry. It was here that our Western science began. Philosophy was our first science. When Aristotle came into the picture, he divided philosohy into a theoretical part and practical part. I'm mostly concerned with practical philosophy and it goes way back to Aristotle.

Philosophy means to have a love for wisdom. Wisdom can be understood as prudence, knowledge and knowing (proficiency)   . Prudence means to act properly and requires an understanding of how something should be. Knowledge is about recognizing truths and is often associated with mathematics, (meta-) physics and natural sciences. Knowing (proficiency) has to do with having insight into how something should be done. Aristotle says that wisdom is about having the skill of knowing how to act in ways that are best for oneself and for society. Being in possession of such wisdom is important to live a good life.

 
This seems to be more important today than ever before. To think carefully when you shop and ask yourself whether you can afford this or that. It has become so easy buy things with a credit card and not have to think, just by. Thinking is something you do when the bill comes. In our consumer society, we seem to act with little wisdom. Another example of lack of wisdom in today's society is all the lifestyle illnesses we struggle with. Cardiovascular disease, obesity and lung cancer are increasing in our days and experts say that this increase is due to the way we live. We do not act in a way that is good for ourselves or the society we live in. Philosophical knowledge is about taking a break every now and then to think, and dare to make decisions that are sensible for oneself and others. As I write at the top of my blog: Practical Philosophy is about creating an awareness about what signifies human beings: making choices and taking responsibility for that which is Good.

Filosofisk kunnskap

Filosofer var i det gamle Hellas ofte oppfattet noen underlige og brysomme mennesker. Noen kunne sitte på toppen av høye marmor pedestaler hele dagen for å tenke. Andre gravde seg inn i huler som de fant i fjellet for å tenke. Felles for mange av dem var at de ikke hadde inntektsgivende arbeid. De måtte tigge. Tenkerne kunne ikke nedlate seg til kroppslig praktisk arbeid. Det fikk andre ta seg av. De hadde viktige tanker å tenke på. De første filosofene var naturfilosofer og de tenkte mye på det de kunne observere rundt dem. Etterhvert kom de på andre "viktige tanker" som for eksempel om tid, matematikk, logikk, retorikk, og lyrikk. Det var her vår vestlige vitenskap begynte. Filosofi var vår første vitenskap. Så kom Aristoteles og delte vitenskap inn i en teoretisk del og en praktisk del. Det er den prakiske filosofien jeg er opptatt av, og den går helt tilbake til Aristoteles.

Filosofi betyr å ha kjærlighet til visdom. Visdom kan forståes som klokskap, viten og kunnen (kyndighet). Klokskap betyr å handle på riktig måte og krever en innsikt i hvordan noe bør være. Viten handler om å erkjenne sannheter og er ofte assosiert med matematikk, (meta)fysikk og naturvitenskap. Kunnen (kyndighet), ja -det er å kunne det, å ha innsikt i hvordan noe skal utføres. Aristotles sier at klokskap handler om å ha innsikt i hvordan man skal handle slik at det er til beste både for en selv og for samfunnet. Det å være i besittelse av en slik klokskap er viktig for å kunne leve et godt liv.

I dagens samfunn er dette mer viktig enn noen gang. Det å tenke godt etter når man handler og spørre seg selv om man har råd til dette. Det er blitt så lettvindt med kredittkort og da slipper man liksom å tenke. Det er noe man gjør når regningen kommer. I vårt forbrukersamfunn handler vi varer ofte med lite klokskap. Et annet eksempel på mangel på klokskap i dagens samfunn er alle livsstilsykdommen vi strever med. Hjerte-karsykdommer, overvekt, lungekreft er økende i vår tid og eksperter sier at denne økningen skyldes måten vi lever på som er ufornuftig både for den enkelte og for samfunnet. Filosofisk kunnskap handler om å stoppe opp av og til og våge å ta avgjørelser som er fornuftige og passe på at man handler på en riktig måte overfor seg selv og andre. Som jeg skriver øverst på min blogg: Praktisk filosofi handler om å skape en bevissthet om hva som kjennetegner mennesket, nemlig å foreta valg og ta ansvar for det Gode.

Praktisk kunnskap

Jeg lærte både å sykle og svømme da jeg var 5 år gammel. Dette lærte jeg ikke ved at mine foreldre leste bøker om sykling og svømming for meg. De måtte lære meg dette på et personlig plan ved å holde meg, støtte meg, vise meg, være tålmodig over tid, øve og øve inntil jeg "plustelig" kunne det. Jeg har problemer med å forklare hvordan jeg "plutselig" kunne det. Det bare ble sånn. Praktisk kunnskap kjennetegnes med nettopp dette. All teori om praktisk kunnskap må nødvendigvis være indirekte. Man kan lese om samtaleteknikk, oppgaveskriving, bilkjøring, fjellklatring, barneoppdragelse, mm. Men å kunne slike ting krever at man gjør det i praksis.

Å lage fioliner er også en slik praktisk kunnskap. Ingen kunne lage fioliner som Antonio Giacomo Stradivari. Han levde fra 1648 til 1737 og lagde de verdenskjente Stradivarius fiolinene. De få instrumentene som er igjen etter Stradivari (omlag 660 stykker) koster idag en formue. Ole Bull hadde en slik fiolin som var bygget i 1687, og den er kalt Lady Blunt. Det er helt utrolig at den ble solgt på aksjon i juni 2011 for hele 88,6 millioner kroner (15.894.000 amerikansk dollar). Hvordan lærte han å lage slike fantastiske instrumenter? Ikke ved å lese en bok om det i hvertfall. Han var lærling i 13 år hos en fiolinmaker, mesteren Nicola Amati, i årene 1666 til 1679. Stradivari lærte håndverket videre til sine lærlinger (blant annet sine to sønner), men så døde denne mester/elev tradisjon bort og idag er det ingen som kan lage fioliner som Stradivari gjorde det.

Lady Blunt

 Aristoteles skriver i Nicomachean Ethics Bok IV at praktisk kunnskap handler om å samle erfaringer over tid slik at man bygger opp en kapasitet til å handle i spesifikke situasjoner. Dette er viktig å ha med seg i profesjonsutdanningen som jeg selv er en representant for. Studenter trenger å øve på det de lærer på skolen i praksisperioder slik at de over tid får denne praktiske kunnskapen. De trenger også lærere og praksisveiledere som opptrer som "mestere" i faget de lærer seg. De trenger modeller å følge etter. Dette er noe som ofte blir nedprioritert etterhvert som fagutdanninger blir akademiske fag. Men også i akademia trenger studentene både å lære om fagets "mestere" og ha tilgang på rollemodeller som de kan lære faget av. Jeg vil her slå et slag for at Mester/Elev måten å lære praktisk kunnskap får en ny renessanse. Dette er en stor utfordring for akademia idag, 

Practical knowledge

I learned how to ride a bicycle and swim when I was 5 years old. I learned this not because my parents read books about bicycling and swimming for me. They had to learn me on a personal level, by holding me, supporting me, showing me, being patient over time, practice and practice until I "suddenly" did it. I have trouble explaining how I "suddenly" did it. It just happened that way. Practical knowledge is characterized precisely by this. Any theory of practical knowledge must necessarily be indirect. You can read about interview techniques, writing exam papers, driving a car, mountain climbing, child rearing, and more. But such things requires that you do it in practice.
Making violins is such a practical knowledge. Noone could make violins as Antonio Giacomo Stradivari. He lived from 1648 to 1737 and made the world-famous Stradivarius violins. The few instruments that are left after Stradivari (about 660 pieces) costs a fortune today. Ole Bull had such a violin that was built in 1687, and it is called Lady Blunt. It is amazing that it was sold in June 2011 for 88.600.000 Norwegian kroner (15.894.000 U.S. dollars). How did he learn to create such wonderful instruments? Not by reading a book about it. He was an apprenticed for 13 years with a violinmaker, the maestro Nicola Amati, in the years 1666 to 1679. Stradivari learned the craft on to his apprentices (including his two sons), but then the maestro/student tradition died away and today no one can make violins as Stradivari did.

Lady Blunt

Aristotle writes in Nicomachean Ethics Book IV that practical knowledge is all about collecting experiences over time so that you can build up a capacity to act in specific situations. This is important to have in professional education, which I myself am a representative of. Students need to practice what they learn in school in practice periods so that over time they receive this practical knowledge. They also need teachers and mentors who act as "maestros" in the subject they are learning. They need models to follow. This is something that is often given low priority as academical subjects. But in academia, students need both to learn about the "maestros" in their academical fields and they have to have access to role models from which to learn from. I wish for a new renaissance  for the Teacher (Maestro) / Pupil way of learning practical knowledge. This is a big challenge for academia today.