Autisme i USA: Debatten om årsaker, økende forekomst og forskningsbehov
Helse- og omsorgsminister i USA, Robert F. Kennedy Jr, holdt en pressekonferanse 16.april 2025 om den store økningen i antall autisme diagnoser i USA. Han kalte autisme en epidemi forårsaket av miljøgifter. Debatten har økt i intensitet i tiden etter dette. President Trump har også engasjert seg i debatten og advart gravide mot å ta den smertestillende medisinen Tylenol (Paracet i Norge) , da medisinen kan påvirke fosteret og føre til autisme. Her skriver jeg noen refleksjoner fra debatten og kommer med en fyldig litteraturliste for den som ønsker å lese videre om dette. Jeg har selv en autismespekterforstyrrelse.
Dette essayet drøfter hva som kan forklare økningen i registrerte tilfeller, hvor utbredt autisme er, hvordan forståelsen av autisme har endret seg de siste tiårene, mulige årsaker, og hvilket forskningsbehov som peker seg ut fremover.
Innledning
Autismespekterforstyrrelser (ASD) er i dag en av de mest omtalte utviklingsforstyrrelsene globalt. I USA har prevalensen økt dramatisk de siste tiårene, fra rundt 1 av 150 barn på begynnelsen av 2000-tallet til 1 av 31 i 2025 (Centers for Disease Control and Prevention [CDC], 2025). Denne utviklingen har ført til omfattende debatt om årsaker og forklaringsmodeller. Den 16. april 2025 uttalte helseminister Robert F. Kennedy Jr. at økningen ikke kan forklares utelukkende med bedre diagnostikk, og han etterlyste mer forskning på miljøfaktorer (Kennedy, 2025).
CDC (2025) rapporterer at 3,2 % av amerikanske åtteåringer nå har en autismediagnose. Flere studier viser at deler av økningen skyldes endringer i diagnostiske kriterier og økt bevissthet (Hansen, Schendel, & Parner, 2015; Lord et al., 2020). Samtidig peker forskere på at disse faktorene ikke alene kan forklare hele økningen (Hertz-Picciotto & Delwiche, 2009).
Det er derfor sannsynlig at vi ser en kombinasjon av diagnostisk inflasjon og en reell økning i forekomst. Kennedy (2025) har fremhevet miljøfaktorer som en mulig forklaring, men understreket behovet for mer forskning før man trekker bastante konklusjoner.
Utbredelse av autisme
Autisme er i dag en global diagnose, men prevalensen varierer. I USA er forekomsten høyere enn i mange andre land, noe som delvis kan forklares med bedre overvåkingssystemer (Elsabbagh et al., 2012). Studier viser også at forekomsten varierer mellom etniske grupper og sosioøkonomiske lag (Maenner et al., 2023).
Økningen har store samfunnsmessige konsekvenser. Buescher, Cidav, Knapp og Mandell (2014) anslår at de årlige kostnadene knyttet til autisme i USA overstiger 120 milliarder dollar, inkludert helsetjenester, spesialundervisning og tapt produktivitet.
Endringer i forståelsen av autisme
Forståelsen av autisme har endret seg betydelig de siste tiårene. Tidligere ble autisme sett på som en sjelden, alvorlig barndomsforstyrrelse. I dag forstås autisme som et spekter, med stor variasjon i funksjonsnivå (Happé & Frith, 2020).
Viktige endringer inkluderer:
• Fra sjelden til vanlig: Autisme er nå en av de mest diagnostiserte utviklingsforstyrrelsene.
• Fra barndom til livsløp: Autisme forstås som en livslang tilstand.
• Fra medisinsk modell til nevrodiversitet: Bevegelsen for nevrodiversitet har bidratt til å se autisme som en del av menneskelig variasjon, ikke bare som en «defekt» (Kapp, 2020).
Denne utviklingen har både styrket inkludering og skapt debatt om hvorvidt prevalensøkningen reflekterer reelle endringer eller en bredere forståelse.
Mulige årsaker til autisme
Genetiske faktorer:
Tvillingstudier viser at genetiske faktorer forklarer en stor del av risikoen (Sandin et al., 2017). Flere hundre gener er assosiert med autisme, men ingen enkeltgen er avgjørende.
Miljøfaktorer:
Miljømessige påvirkninger under svangerskapet er også viktige:
• Høy foreldrealder (Durkin et al., 2008).
• Svangerskapskomplikasjoner og infeksjoner (Atladóttir et al., 2010).
• Eksponering for luftforurensning og miljøgifter (Volk, Lurmann, Penfold, Hertz-Picciotto, & McConnell, 2013).
Avviste hypoteser
Hypotesen om en sammenheng mellom vaksiner og autisme er grundig tilbakevist (Taylor, Swerdfeger, & Eslick, 2014). Likevel har vaksinedebatten bidratt til å politisere feltet, noe som Kennedy (2025) måtte ta avstand fra i sine uttalelser.
Forskningsbehov
Det er bred enighet om at vi trenger mer forskning, men uenighet om hva som bør prioriteres. Viktige områder inkluderer:
1. Genetikk og epigenetikk: Hvordan genetiske risikofaktorer samspiller med miljø (Geschwind & State, 2015).
2. Miljøfaktorer: Store kohortstudier som kombinerer genetiske og miljømessige data.
3. Livsløpsperspektiv: Mer forskning på voksne og eldre autister.
4. Nevrodiversitet: Forskning på livskvalitet, inkludering og samfunnsdeltakelse (Kapp, 2020).
5. Internasjonalt samarbeid: For å forstå variasjoner på tvers av kulturer og helsesystemer (Elsabbagh et al., 2012).
Konklusjon
Autisme er i dag en av de mest utbredte utviklingsforstyrrelsene i USA, med en prevalens på 1 av 31 barn. Økningen i diagnostiserte tilfeller kan delvis forklares med endrede kriterier og økt bevissthet, men sannsynligvis også med reelle endringer. Forståelsen av autisme har utviklet seg fra en snever medisinsk modell til et bredt spekterperspektiv som inkluderer nevrodiversitet.
Årsakene til autisme er komplekse og involverer både genetiske og miljømessige faktorer. Fremtidig forskning bør kombinere genetiske og miljømessige data, inkludere livsløpsperspektiv og prioritere livskvalitet. Debatten i USA, aktualisert av Kennedy (2025), viser hvor viktig det er at forskningen holder fast ved vitenskapelig integritet og bredt samarbeid.
Litteraturliste
Atladóttir, H. Ó., Thorsen, P., Østergaard, L., Schendel, D. E., Lemcke, S., Abdallah, M., & Parner, E. T. (2010). Maternal infection requiring hospitalization during pregnancy and autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 40(12), 1423–1430. https://doi.org/10.1007/s10803-010-1006-y
Buescher, A. V. S., Cidav, Z., Knapp, M., & Mandell, D. S. (2014). Costs of autism spectrum disorders in the United Kingdom and the United States. JAMA Pediatrics, 168(8), 721–728. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2014.210
Centers for Disease Control and Prevention. (2025). Autism and Developmental Disabilities Monitoring Network: 2025 report. Atlanta, GA: U.S. Department of Health and Human Services.
Durkin, M. S., Maenner, M. J., Newschaffer, C. J., Lee, L. C., Cunniff, C. M., Daniels, J. L., … Schieve, L. A. (2008). Advanced parental age and the risk of autism spectrum disorder. American Journal of Epidemiology, 168(11), 1268–1276. https://doi.org/10.1093/aje/kwn250
Elsabbagh, M., Divan, G., Koh, Y. J., Kim, Y. S., Kauchali, S., Marcín, C., … Fombonne, E. (2012). Global prevalence of autism and other pervasive developmental disorders. Autism Research, 5(3), 160–179. https://doi.org/10.1002/aur.239
Geschwind, D. H., & State, M. W. (2015). Gene hunting in autism spectrum disorder: On the path to precision medicine. The Lancet Neurology, 14(11), 1109–1120. https://doi.org/10.1016/S1474-4422(15)00044-7
Hansen, S. N., Schendel, D. E., & Parner, E. T. (2015). Explaining the increase in the prevalence of autism spectrum disorders: The proportion attributable to changes in reporting practices. JAMA Pediatrics, 169(1), 56–62. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2014.1893
Happé, F., & Frith, U. (2020). Annual research review: Looking back to look forward—Changes in the concept of autism and implications for future research. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 61(3), 218–232. https://doi.org/10.1111/jcpp.13176
Hertz-Picciotto, I., & Delwiche, L. (2009). The rise in autism and the role of age at diagnosis. Epidemiology, 20(1), 84–90. https://doi.org/10.1097/EDE.0b013e3181902d15
Kapp, S. K. (Ed.). (2020). Autistic community and the neurodiversity movement: Stories from the frontline. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-981-13-8437-0
Lord, C., Brugha, T. S., Charman, T., Cusack, J., Dumas, G., Frazier, T., … Veenstra-VanderWeele, J. (2020). Autism spectrum disorder. Nature Reviews Disease Primers, 6(1), 5. https://doi.org/10.1038/s41572-019-0138-4
Maenner, M. J., Shaw, K. A., Bakian, A. V., Bilder, D. A., Durkin, M. S., Esler, A., … Cogswell, M. E. (2023). Prevalence and characteristics of autism spectrum disorder among children aged 8 years—Autism and Developmental Disabilities Monitoring Network, 11 sites, United States, 2020. MMWR Surveillance Summaries, 72(2), 1–14. https://doi.org/10.15585/mmwr.ss7202a1
Sandin, S., Lichtenstein, P., Kuja-Halkola, R., Hultman, C., Larsson, H., & Reichenberg, A. (2017). The heritability of autism spectrum disorder. JAMA, 318(12), 1182–1184. https://doi.org/10.1001/jama.2017.12141
Taylor, L. E., Swerdfeger, A. L., & Eslick, G. D. (2014). Vaccines are not associated with autism: An evidence-based meta-analysis of case-control and cohort studies. Vaccine, 32(29), 3623–3629. https://doi.org/10.1016/j.vaccine.2014.04.085
Volk, H. E., Lurmann, F., Penfold, B., Hertz-Picciotto, I., & McConnell, R. (2013). Traffic-related air pollution, particulate matter, and autism. JAMA Psychiatry, 70(1), 71–77. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2013.266
No comments:
Post a Comment