Den norrøne feiring av jul

Den norrøne julefeiringen, kjent som 

jól(flertall, som betyr "fester" eller "høytider"), var en omfattende og viktig midtvintersfest. Den varte i minst tre dager og netter, og noen ganger så lenge som tolv dager, og var preget av ritualer, gjestebud og fellesskap. Vi i Norden glemmer lett at vi feiret jul i minst 1000 år før Jesu fødsel. 

Bildet er hentet fra forskning.no

Tidspunkt og formål

Jólablót ble opprinnelig feiret på forskjellige tidspunkt basert på en månekalender, ofte den første fullmånen etter vintersolverv, noe som kunne falle i både desember og januar. Hovedformålet var å: 

• Markere vintersolverv: Feire at solen og lyset vendte tilbake etter den mørkeste tiden av året.
• Sikre fruktbarhet og fred: Blidgjøre guder som Njord og Frøy for å sikre et godt år og en god avling.
• Styrke fellesskapet: Samle familie og naboer for å spise, drikke og overleve vinteren sammen. 

Sentrale skikker og tradisjoner

Blot og offerfester

"Jólablót" betyr direkte "juleofferfest". Dette var en sentral del av feiringen: 

• Dyreoffer: Gårdsdyr, spesielt prestisjefylt kjøtt som svin, okse og hest, ble slaktet.
• Blodritualer: Blodet fra ofrene (blót) ble samlet og smurt på gudebilder og deltakerne for å gi styrke og beskyttelse.
• Gudetilbedelse: Det ble ofret til guder som Odin ("Jólnir"), Njord og Frøy. 

Mat og drikke

Mat og drikke var essensielt, og ordtaket "å drikke jul" var synonymt med å feire høytiden: 

• Rikholdige måltider: Kjøttet fra ofringene ble tilberedt og spist under store gjestebud. Svinekjøtt var spesielt høyt ansett.
• Juleøl og mjød: Det ble drukket store mengder øl og mjød. Det var en religiøs plikt å skåle for gudene for seier og fred, og for avdøde slektninger.
• Gjestfrihet: Det var vanlig å være gjestfri og samles i store lag, der man delte mat og drikke. 

Andre skikker

• Julebukk og julenisse: Mange moderne tradisjoner har røtter i norrøn tid. Guden Odin, som ble forestilt ridende gjennom vinternatten under "Åsgårdsreien" (The Wild Hunt), hadde trekk som senere smeltet sammen med forestillingene om Sankt Nikolas og utviklet seg til dagens julenisse.
• Overnaturlige elementer: Tiden rundt jul ble ansett som en magisk og farlig tid. Det var mange overtroiske forestillinger, som å la mat og seng stå til de døde, eller frykt for overnaturlige vesener som lussekatter (store, onde katter). 

Den norrøne julen var altså en vital og høyrøstet feiring som la grunnlaget for mange av de skandinaviske juleskikkene vi kjenner i dag, selv om de opprinnelige ritualene har blitt betydelig endret gjennom kristningen