Praktisk Filosofi - Practical Philosophy
Praktisk filosofi handler om å skape en bevissthet om hva som kjennetegner mennesket, nemlig å foreta valg og ta ansvar for det Gode. Practical Philosophy is about creating an awareness about what signifies human beings: making choices and taking responsibility for that which is Good.
Friday, October 13, 2023
Da-sein er å være holdt ut i Intet
Thursday, October 12, 2023
Om "Hende" - Om å velge det rette
Om "Hende"
Jeg sitter og leser i notatbøkene eller journalene til Søren Kirkegaard. Han har inndelt dem i tre kategorier. Journalene AA til KK, Notatbøkene 1 til 15 og Journalene NB 1 til 36. Her er mange tusen sider med filosofiske betraktninger. Det er sagt at han hadde et skrivebord i hvert rom der han bodde for å kunne skrive ned tankene når de kom. Gikk han fra et rom til en annen uten å skrive ned tanken, kunne den bli borte. Han skrev utrettelig, bøker, notater og til og med sin egen avis (Øyeblikket), helt frem til sin død i 1855.
Jeg leser nå i Journalene NB 25. Mot slutten av denne journalen, som inneholder mange overveielser av Kristendommen, mellom et notat om det å oppdra barn i Kristendommen og et notat om det ekstensive og det intensive i Kristendommens forkynnelse, et tre-siders notat om henne. Overskriften for nedtegnelsen er Om "Hende" og er skrevet i mai 1852. Hva i all verden er dette?
Om "Hende" handler om Regine Olsen (1822-1904), datter til ekteparet Regina Frederikke og Terkel Olsen. Et kjærlighetsforhold som ble avsluttet 11 år tidligere, og Regine har nå vært gift med J.F.Schlegel i fem år. Kierkegaard har tidligere skrevet et notat i Notatbok 15 datert 24. august 1849. Overskriften da var Mit Forhold til "hende" og han skriver hele 12 tettskrevne sider om dette kjærlighetsforholdet som han ikke klarer å legge bak seg. I et enda tidligere notat fra Journalen NB 8 fra året før (1848), skriver han om hvorfor og hvordan han brøt forlovelsen han hadde med Regine. De hadde vært forlovet i et års tid, da Søren brøt forlovelsen. Dette gjorde han på denne måten:
"jeg havde dog Styrke nok til, for at lindre Sagen for hende, at udtrykke at jeg var en Skurk, en Bedrager".
Søren Kierkegaard hadde gjort et valg hvor han valgte sitt forfatterskap fremfor kjærligheten, men kjærligheten ble aldri glemt.
Nå sitter jeg og tenker om han gjorde det rette valget. Også i sine notater får han leseren til å reflektere over etiske spørsmål. Ikke bare om å foreta et valg, men å velge det rette.
Friday, March 6, 2020
Af en endnu Levendes Papirer
Denne teksten er hentet fra Søren Kierkegaards Skrifter Bind 1 (SKS 1) og dertilhørende kommentarbind (SKS K1).
Analysen til SK var opprinnelig ment som en kort artikkel, men når han først satte i gang sitt eksepsjonelle hjerne kunne han ikke stoppe før det det ble en bok, "mot hans vilje", på 79 sider. Boken ble ikke noe salgssuksess kan man trygt si. Opplaget var på 525 eksemplarer og han betalte selv for alle utgiftene mht trykking, papir hos forlaget C.A. Reitzel. I løpet av de første elleve årene etter utgivelsen står det i regnskapet til forlaget at det kun ble solgt 121 eksemplarer av boken. Dette var begynnelsen på hva SK skulle bruke sin betydelige fars arv på. Han var økonomisk begunstiget og kunne utgi sine skrifter uavhengig av omgivelsenes harde virkelighet som Andersen skriver om.
SK går rett i strupen på H.C. Andersen og hevder at Andersen mangler livsanskuelse. "Der maa i Romanen være en udødelig Aand der overlever det Hele", skriver SK at denne livsanskuelsen mangler hos Andersen. Når Andersen mangler en livsanskuelse, blir romanen ikke bare kaotisk men også meget ubehagelig privat. SK skriver videre at Andersen ikke makter å opprettholde den nødvendige avstanden til sitt eget litterære verk og blir litt etter litt trukket inn i det. Romanen står i et fysisk forhold til ham selv og fremstår som en amputasjon av han selv, skriver SK. Så angriper han videre Andersens usikkerhet som kunstner, "Resten par Haanden, som gjør, at hans Pen ikke blot slaaer Klatter, men også slager Sladder". Men aller verste, mener SK, er det at Andersen ikke klarer å håndtere sin egen helt, som er til en viss grad ham selv, og som fremstilles som et uoppdaget geni og som behandles som skrot og som tilslutt går til grunne. Geniet er dermed for følsom for denne verden. Det er Andersens moral, hevder SK. Han regelrett feier Andersen av banen når an skriver at "Geniet er ikke en Praas, der gaaer du for en Vind, men en Ildebrand, som Stormen blot udæsker". Flammene fra et geni kan ikke slokkes. Et geni er ikke en fyrstikk i hendene på en blåfrossen skjebne, som skal noe å varme seg på.
SK er på dette tidspunktet en 25 år gammel student, han er så vidt kommet i gang med livet og han står på startstreken hva gjelder sitt eget enorme forfatterskap. Nå hiver han løs på en åtte år eldre suksessforfatter og hevder at han mangler livsanskuelse. Når vi leser hvordan SK selv beskriver hva en livsanskuelse handler om, forstår vi hvilken kraft som befinner seg i den unge mannen.
"En Livs-Anskuelse er nemlig mere end et Indgreb eller en Sum af Sætninger, fastholdt i sin abstrakte Hverkenhed; den er mere end Erfaringen, der som saadom altid er atomistisk, den er nemlig Erfaringens Transsubstantiation, den er en tilkæmpet af al Emperie urokkelig Sikkerhed i sig selv, hvad enten den saa blot har orienteret sig i alle verdenslige Forhold (et blot humant Standpunkt, Stoicisme f. Ex.), der derved holder sig uden for Berøring med en dybere Emperie - eller den har i sin Retning mod Himlen (det Religieuse) deri fundet det Centrale, saavel for sin himmelske som sin jordiske Existens, har vundet den sande christelige Forvisning."
Dermed kan man si at SK´s analyse av Andersens selvbiografiske roman, også er selvbiografisk. Helt mot slutten av sin analyse tilkjennegir ham at han som leser vurdere boken til Andersen annerledes enn som kritiker. Han skriver at hans førsteinntrykk ab boken fylte ham med en følelse av takknemlighet mot en forfatter som har betydd mye for ham. En merkelig avslutning på en meget kritisk analyse, som er blitt beskrevet som "en saadan visstnok besynderlig tilbagetrængt vanlig Stemning".
Det er mulig at kritikken ble tatt seriøst hos Andersen, fordi han i boken Kun en Spillemand omformet et geni til et talent mens han noen år senere i 1843, omgjorde en stygg andunge til en majestetisk svane, og til tross for de harde omstendighetene den levde under (Den grimme Ælling). Disse to åndskjempene i dansk litteratur ble begge verdenskjente, men selv om de bodde like i nærheten av hverandre hele livet, omgikk de ikke hverandre mens de levde. Kanskje fordi de så tydelige så hverandres svakheter. I 1847 skrev SK: "Ser, Andersen han kan fortelle Eventyret om Lykkens Galoscher - men jeg kan fortælle eventyret om Skoen som trykker".
Kilder:
Garff, J. (2000). SAK Søren Aabye Kierkegaard. En Biografi. København: GADS Forlag
Søren Kierkegaard (1962). Samlede værker. Bind 1. Af en endnu Levendes Papirer (1838). København: GADS Forlag
Søren Kierkegaards Skrifter (1997). Bind 1. Af en endnu Levendes Papirer. København: GADS Forlag
Søren Kierkegaards Skrifter Kommentarer (1997). Bind K1 Kommentarer til Af en endnu Levendes Papirer. København: GADS Forlag
Søren Kierkegaards Skrifter (2011). Bind 27. Løse papirer. København: GADS forlag
Søren Kierkegaards Skrifter (2011). Bind 27K. Kommentarer til Løse papirer. København: GADS Forlag.
Wednesday, March 30, 2016
Hjertaas
Takk til Sandefjord kommune og Sandefjord Turistforening som har anlagt en så praktfull turområde som er åpent for alle. Store deler av stien følger skiløypa som brukes vinterstid. Her er også en lengre del av skiløypa en lysløype. Selv om stien er flott, må jeg være ærlig og si at jeg liker meg best utenfor løypa. Tror man opplever mer i livet ved å gå utenfor "stien" av og til. Det er uten tvil omveiene vi tar i livet som fører lengst :-)